Kort oppsummert tar artikkelen for seg en annonse UK Music har trykket på side 18 i papirutgaven av dagens utgave av The Guardian. Selve annonsen består av dette blogginnlegget skrevet av en fyr som heter Falco som er med i et indieband som er totalt ukjent for meg (Future of the Lefts).

Blogginnlegget er vittig skrevet og har en haug av gode poeng. Som et blogginnlegg er det fantastisk, men jeg tror ikke det vil forandre folk flests holdninger til ulovlig fildeling. Selv ikke når det er trykt over hele side 18 i The Guardian med UK Music’s logo på. Likevel synes jeg at UK Music skal ha litt kudos for å prøve seg på noe annerledes, antakeligvis vil det få noen til å tenke en ekstra gang før de atter en gang taster inn adressen til for eksempel The Piratebay i nettleseren. Faktum er at materialet er tilgjengelig her først, det er latterlig enkelt, filene kan spilles av hvor som helst og kopieres over på så mange medier man bare vil og det er gratis.

Er du hardcore fan av Future of the Lefts og du får greie på at det nyeste albummet ligger ute til (ulovlig) nedlasting, da tror jeg det skal mye til for at vedkommende lar være. Låtene er ferdig mastret og de ligger lett tilgjengelig. Ingen ventetid på at plateselskapet skal få finger’n ut og lansere albummet, iIngen ventetid på at Posten skal komme frem, man trenger heller ikke stå i kø på Platekompaniet, og ikke må man handle av en skummel mann i de lugubre delene av Akerselva heller. Det er helt åpenbart hvorfor selv hardcore fans laster ned musikk ulovlig. Det er godt, trygt og lett tilgjengelig. Dessuten så får man altfor ofte et bedre produkt når man laster ned noe ulovlig enn når man kjøper et fysisk produkt i butikken.

Faktum er at CDen er i ferd med å dø ut, noe den har gjort lenge. Fildeling på nett har skjedd siden Usenet i 1980 for så å gå til FTP-servere i 1985 til IRC i 1988. I 1991 ble MP3-formatet standardisert. Det ble først populært på slutten av 90-tallet da MP3.com og Audiogalaxy ble lansert (mer informasjon om fildelingens historie på Wikipedia). MP3.com gav uavhengige artister muligheten til å dele musikken sin gratis mens Audiogalaxy var det første søkeprogrammet for MP3-filer på nett. Fildeling ble veldig populært etter Napsters inntreden i 1999. eMusic.com var antakeligvis det første lovlige nettstedet hvor man kunne kjøpe musikk. eMusic.com ble også lansert i 1998, men frem til juli 2009 solgte eMusic.com kun musikk fra uavhengige plateselskaper (takk til @tawaterhouse). Først i 2003 kom det et seriøst tilbud på markedet, iTunes Music Store. Fire år etter at Napster gjorde fildeling populært. Men Apple møtte stor motstand hos plateselskapene og produktet iTunes Music Store kunne tilby den gang var sterkt begrenset med DRM. Filene kunne kun spilles av på iPod og i iTunes og du kunne ikke bruke filene på mer enn fem forskjellige avspillingsenheter.

Platebransjen var for trege og når de først kom på banen så tok de penger for et elendig produkt. Tenk om du fikk skikkelig god vin rett ut av vannkrana i fire år før Vinmonopolet plutselig kom på banen og ville selge deg den samme vinen, bare det at den var full av kork? Slikt tar seg ikke ut.

Jeg tror er at CD er ut. Folk vil ha musikken i digitalt format, men folk er redde for hva slags produkt det er de får fordi at de har dårlig erfaring med det, eller har hørt fra andre at det er et dårlig produkt. Folk er også redde for datakrasj. Det er noe de fleste har opplevd opptil flere ganger. Jeg tror dette er med på å gjøre folk flest utrygge på å kjøpe en fil. Jeg som er over snittet datakyndig vegrer meg mot å betale for en fil, rett og slett fordi at jeg ikke orker tanken på systematisk backup av flere gigabyte med musikk. Jeg har mer enn nok med å holde orden på backup av nesten 200gb med bilder jeg selv har tatt i tillegg til diverse nettsider, plakater, brosjyrer og annet jeg jobber med. Jeg orker rett og slett ikke ta mer backup. Folk flest har jo ikke backuprutiner for data i det hele tatt og jeg tror også at folk flest ikke har noe lyst til å holde på med den slags ting. Da er det skikkelig surt å kjøpe musikk på fil for flere tusen kroner for så at alt bare forsvinner en dag. Det er i hvert fall slike ting som gjør meg smånervøs med tanke på alt dette. Jeg innbiller meg heller ikke at jeg enkelt kan få fatt i disse filene igjen. Mulig dette er ren innbilling, men jeg kjøpte Thin Lizzy – The Boys Are Back In Town på iTunes i 2005 eller noe, jeg har byttet datamaskin siden den gang og hatt HD-krasj og nå får jeg ikke lastet ned den låta fra iTunes Store. Så det var de 8 kronene.

Hadde jeg vært trygg på at kjøpene mine ble lagret og at jeg når som helst kan laste ned all musikken jeg har kjøpt på en ny datamaskin ville digitale filer plutselig blitt mye mer interessant. Det tror jeg det ville blitt for den gjennomsnittlige forbrukeren også. Og filene må være uten DRM selvfølgelig . Det skjer jo mye spennende innenfor musikkbransjen i dag med blant annet Spotify og Wimp og iTunes Store har musikk uten DRM. Det er framgang, men bransjen har et stykke igjen å gå hva angår digital distribusjon. Forhåpentligvis så vil de vise mer mot til å prøve nye kreative løsninger for distribusjon i fremtiden.

En ting er jeg nesten helt sikker på, CDen er så godt som død. Og hvorfor i alle dager må jeg lide meg igjennom advarsler fra FA(C)T og FBI som jeg ikke kan skippe på DVDer jeg har betalt for?

Men dette blogginnlegget begynte med en annonse. Det er liten vits i å bruke penger på å annonsere for et døende medium. Bransjen burde heller bruke penger på å forbedre og markedsføre den digitale distribusjonen, det er det som er fremtiden. Skal de vinne over piratene må de bli bedre enn de. Mange vil si at ingen ikke kan konkurrere med gratis, men da må du lese i bloggen til Martin Bekkelund først.

Så mens platebransjen tviholder på CDen kan du høre på NOFX – Dinosaurs Will Die på Spotify

Alex Møklebust, frontfigur i Seigmen og Zeromancer, holdt workshop for band på Øvingshotellet. Foto: Tommy Bjerke

Med ca 30 min forberedelse kastet jeg og Tommy oss på åpningen av Øvingshotellet og Schous:Larm 2009. Det eneste vi visste var at Alex Møklebust, frontfigur i Seigmen og Zeromancer, skulle være der for å holde workshop i preprod for band. Det som kom på oss som en overraskelse var at Jean Beauvoir, Little Steven og John Luongo fra Renegade Nation var tilstede. Little Steven har blant annet spilt sammen med Bruce Springsteen & The E Street Band og Jean Beauvoir har skrevet låttekster for blant andre The Ramons, Kiss og David Bowie.

Du kan lese om åpningen av Øvingshotellet og Schous:Larm 09 på Aktiv I Oslo.no

Schous Kulturbryggeri og Øvingshotellet på kartet: